Det er ok å være lat - iblant

Må innrømme at motivasjonen for styrketrening er litt down for tiden. Det kommer nok av at jeg er så sinnsykt mye svakere enn jeg har vært før. Selv om jeg øker i alle øvelser for hver eneste økt, så er veien så utrolig lang. Hvertfall til der jeg var for ett år siden. 
Skal egentlig ikke klage, for veien er helt klar. Det er bare for meg å gå den, så kommer jeg til målet. Ikke er jeg skada eller syk. Jeg har tid og mulighet... men hodet er bare helt i bunn. Og for første gang tillater jeg meg å akseptere at jeg sliter med motivasjonenen. I går snudde jeg i bilen da jeg var på vei til trening. Hver eneste celle i meg ropte "NEI". 
   Samvittigheten begynte å flomme over meg da jeg la meg i sofaen under teppet, men klarte å riste den av meg etterhvert. Nei. Jeg skal ikke bruke tid på å trampe meg selv ned. Jeg vet at trening gjør meg glad, men noen ganger når hodet og kroppen samarbeider med å nekte deg å dra... så er det ok. 

Tar det igjen i dag heller, og våknet med masse overskudd. Drikker min protein smoothie og pepper meg opp for å dra. Det føles helt annerledes i dag og jeg får nok mye mer ut av treningen også. 

Jeg har sagt det til andre før, at det er ok å ta disse gørre dagene og akseptere de. Så lenge de ikke dukker opp to-tre ganger i uken. Da må man jobbe aktivt med å snu hodet til det positive.
Men jeg har ikke vært flink selv til å da disse dagene. Vi er pakket inn i fitness quotes disse tidene (jeg merket hvertfall ikke noe til de da jeg var 20) og man kan bli stemplet som LAT hvis man ikke er pån 24/7. 

Det er bra å bli motivert av dette: 

Men denne er også OK: 

Selv måtte jeg lære dette "the hard way".  Først da jeg ble sykemeldt fra skole og jobb i 1 mnd pga overbelastning (for mye skole,jobb og trening), da jeg fikk cyste i leggen (ikke farlig, men den trykket ene leggbeinet ut av stilling) og da jeg ble gravid. Jeg lærte aller mest fra den siste perioden. 

Ingen av situasjonen er direkte alvorlige, og jeg minner meg ofte på at jeg er heldig. Men for meg var det alvorlig nok. 

Men det er også helt i orden å ta de periodene med lite energi, selv om ingen ting er direkte galt. Men det er kroppens sin måte å si "ro ned". Det er ikke altid det passer inn i planene dine, men det er ett signal som må lyttes til. 

Jeg blir litt (LITT) misunnelig når jeg leser om stjernene som er i perfect shape noen måneder (eventuelt uker) etter sine fødsler... de jobber RÅ hardt for det. Og de klarer det nok helt fint.

Men.... jeg er ingen Beyonce. Jeg er Ulla. Og lever mitt lille liv uten kokk, hushjelp og trener. That's right. Personlige trenere trenger også sine egne trenere innimellom.  

Men på de dårlige dagene, så er det en ting jeg får til. Bitte litte yoga. Om så bare 10-15 min. Det gjør susen for hodet og hjertet. 

Bildet ble tatt i går. Sjekk rotet, støvet og kaoset. Men SJEKK også solstrålen jeg fikk inn, RETT inn i hjertet. 

Lytt til kropp og hode, og så tråkker du opp veien mens du går. Med lite kart og kompass ;) 

NYT søndagen :D 

- Ulz -