Smerte - fiende eller venn?

Etter å ha opplevd den verste smerten jeg noen sinne har følt, og vite at den ikke var farlig i det hele tatt - har fått meg til å lure litt mer på dette emnet.
Og da spesielt i forhold til trening, og hvordan hodet reagerer. 

"Smerte er en emosjonell opplevelse som er ment for å beskytte deg. Det er hjernen som sier ifra at den tror noe potensielt farlig skjer i kroppen."  kilde: www. muskuloskeletal.no 


I boka "Løp som en jente" (som jeg er ferdig med, og anbefaler absolutt) så skriver hun litt om dette med smerte. For det er ikke å legge under en stein at smerte oppstår ofte under og etter trening. I hvillken grad er forskjellig, og hva som er grunnen kan variere alt fra stress til en skade. Men det er dette med å skille smertene fra hverandre. 

Jeg hører ofte folk si at de ikke kan trene fordi de får vondt, feks hører jeg det om knærne i knebøy. Og selv om jeg er opptatt av sikkerhet og presser ingen til å teste ut slike grenser uten en PT eller annen fagperson til stede for å analysere bevegeligheten din og mønsteret ditt, så er det litt interressant å prøve å finne ut hvorfor smertene kommer. Det KAN være dårlig oppvarming, stramme muskler eller faktisk at hodet ditt sier "Dette har vært vondt før. Jeg tørr ikke gjøre dette igjen." 
For har du vært skadet en gang, eller opplevd sterkt ubehag i feks rygg, knær eller skulder så kan det være med å begrense bruken av leddene eller holde deg overbevist om at det fortsatt er vondt. 

Jeg selv hadde cyste i ene leggen i par år, og fikk det ene leggbeinet ut av posisjon. Etter riktig behandling forsvant det.
I forrige uke etter en joggetur, la jeg merke til samme smerten igjen. Og min første reaksjon var: "Ånei, ikke dette igjen. Jeg må kutte ut." 
Men etter å ha tenkt litt igjennom det, så begynte jeg å analysere mitt eget mønster. Etter å ha massert lårmusklene og setet, og tøyt ut litt - så forsvant smerten. Helt. Har tøyd ut før og etter joggeturene i det siste, og ikke merket noen ting igjen.  

Husker også mange ganger da vi hadde lange danseforestillinger på skolen, med mye koreografi og kostymeskift. Der jeg oppdaget smerter ETTER forestillingen, feks knekt tånegl, strekte muskler eller blåmerker her og der uten å ha en fjerneste anelse om hvordan de kom seg dit :P 

For ALL del, opplever du smerte så må den tas på alvor. Få det undersøkt. 
Men husk også at det kan være hodet.. så spørr deg selv neste gang: 
- Er det jeg som er sliten eller er dette farlig? Ikke la hodet holde deg igjen. 

Fant denne litt artige filmen på youtube: 

Smerte kan være din aller beste venn, men også din fiende. Bli kjent med den, så blir dere nok gode naboer ;) 

- Ulz -