Først kom denne ut -der danske debattanter sier at gravide sykemelder seg for kjapt.
Så kom denne - der Susanne Kaluza skriver imot om at hun vil spytte i ansiktet på de som sier at graviditet ikke er en sykdom.
Det jeg skriver her er kun min egen mening...
Men nå vil jeg si noe om denne saken.
Jeg tipper at de som skriver at det er lett for gravide å sykemelde seg enten ikke har opplevd det selv, eller hatt lette eller helt ok svangerskap.
Og de som blir mest sinte er de som får kjenne på overlevelsesinstinktet sitt i denne perioden.
Hvordan mennesket klarer slike endringer og en fødsel.. er for meg fortsatt ett spørmsålstegn. Vi klarer det, ja.
Ene jordmoren jeg snakket med etter min fødsel sa til meg at hun hadde jobbet som jordmor i 35 år og ALDRI hadde noen vært nær døden. "Ingen andre smerter enn fødselsmerter er signal på at alt er rett. Det er ikke farlig, men kroppen reagerer med frykt likevel."
Og det gjelder også i graviditeten. Kroppen reagerer. Det er SÅ ulikt fra person til person, og svangerskap til svangerskap at det er ikke mulig å sette alle i en bås. I noen tilfeller burde tilstanden ikke ha samme navnet.
Disse danske folka har utelatt at kvinner jobber mer i dag, vi jobber MYE og mer fysisk og i dag går fødselene generelt bedre og enklere. Kan ikke en liten prosentdel av den æren gå til at vi er flinkere å ta det rolig når vi kaster opp all næringen eller må bruke krykker?
Personlig var jeg sykemeldt fra ca 4. måned og ut resten. Blodtrykket mitt var så lavt at jeg gikk rundt konstant svimmel og ble så kvalm av det at jeg spydde. Ikke mye, kanskje 2-3 ganger i uken til det ble en smule bedre i 6. måned. Kunne jeg ha jobbet? Joda, sikkert. Kunne ha sittet på en benk og sett på kundene mine trene. Hadde jeg gjort jobben min bra da? Nope. Kundene betaler for en tjeneste de ikke hadde fått. Lite man kan gjøre for å tilpasse det.
En annen ting som jeg faktisk skal være så ærlig å dele med dere, var at jeg gikk mentalt i bakken. Dette var ikke planen. Hele universet mitt raste, kroppen ble stjelt fra meg og fjernkontrollen ble knust. Det tok på, fysisk. Dette var nok hovedgrunnen til at jordmoren sykemeldte meg. Riktig. Jeg gjorde ikke det selv.
I dag når folk spørr meg om hvordan det går, så kan jeg helt ærlig si at det går bra. Og jeg tror helt seriøst at det er fordi jeg fikk tiden til å svelge virkeligheten. Jeg fikk tid til meg selv, praktisere yoga, snakke med jordmødre som aldri dømmet meg, være med andre foreldre og lære om dette nye livet som ventet meg. Og ikke minst, bruke tid med pappan som også var i sjokk.
I dag, 3 måneder etter fødselen begynner jeg allerede å bli klar for å jobbe igjen. Skal nok nyte permisjonen min til det fulle, men jeg gleder meg til å starte for fult igjen. Med en liten vorte som jeg aldri blir kvitt, og det gleder meg!
Men det var min verden. Min måte. Min vei.
Vi er veldig opptatt av hva som har vært og hvordan andre gjør det. Vi er heldige i Norge som har en mulighet til å ta såpass godt vare på helsa vår. Hvorfor skal vi ikke kunne ta imot den hjelpa når den er der?
Jeg vil på ingen måte starte en diskusjon om hvem som har rett og galt. Men har til dags dato ikke møtt noen gravide som sykemeldte seg fordi de ville sitte mer på cafè....
Just saying.
Ha en nydelig natt :)
- Ulz -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar