Komfortsonen - definasjonen

Det positive ved å leve i en liten boble om dagen, er at man får tenkt en god del og får ett  perspektiv på livet sitt. Har lest at det er mange som faktisk skifter yrke etter at de har vært i mammaperm, fordi de har fått tenkt mye og funnet ut hva de egentlig har lyst til. Jeg liker meg godt i jobben min, men har fått øya opp for andre sider. 

Nå skal jeg snu litt oppned på det vi trenere maser om... 

Jeg elsker å utvikle meg selv. Lese, lære og jeg ELSKER utfordringer. Dansen har ikke kommet lett til meg, jeg måtte jobbe hardt for det. Jeg er ingen bokorm og aldri hatt noe toppkarakterer (unntatt i anatomi), men jeg leser mye. 
Yoga har vært en tøff ny verden å steppe inn i siden jeg er så glad i styrke og fart. Men har lært masse og er i konstant vekst. 
Lastet ned en podcast om motivasjon, fordi jeg er veldig glad i å lese bøker om motivasjon. 
Men det som slo meg etterhvert jeg hørte på den, var at jeg har levd akkurat slik de foreslår. Jeg har pushet meg selv til alle kanter i mange år. Utviklet meg hele tiden og vært åpen for det nye. Jeg vet at det jeg kan i dag, kan være feil i morgen - så må hele tiden lese og oppdatere meg innen fagfeltet, som er ganske stort og med mange emner. 
Jeg har studert siden jeg startet på skolen, og til og med siste året i barnehagen sneik jeg meg til å lære noen bokstaver så jeg kunne begynne å skrive.

Så klart er det noen ting jeg kunne gjort bedre mer og nøyere, men jeg har fått gjort mye. Så nå spørr jeg meg selv: "Hva er neste steget? Hva kan jeg gjøre mer? Neste mål?" 

Når du har en liten baby hjemme ser du at tida går rasende fort. Ungen vokser foran ansiktet ditt mens du stirrer på den, så du må bare nyte hvert sekund. Det er da du forstår meningen i sitatet: "Livet er veien, ikke målet". 

Men hvis jeg skal virkelig gå i dypden for sitaten for min del.. hva vil komfortsonen si for meg? Så har det slått meg.. sakte. Og det er skummelt. For meg er komfortsonen å planlegge, utvikle og ha ett mål konstant. 
Min utfordring (og jeg tipper dette gjelder mange andre) er å bare være. Være fornøyd med det jeg har klart og der jeg er. 
Det å IKKE ha noe foran meg vil være mitt aller største steg ut av min komfortsone. Det betyr ikke at jeg skal slutte å uvikle meg, men det er nettopp det. Ved å stoppe opp litt og nyte hverdagen så utvikles jeg. 

Så nå skal jeg sette meg litt tilbake med en kaffe og ikke tenke over alt jeg burde/ville/skulle ha gjort. Men heller fortelle meg selv hvor bra jeg har gjort det :) 

- Ulz -