Moroheter etter fødsel

Keep it simple. 

Jeg hører dette MYE. Hold det enkelt. Ikke tenk for avansert. Om det er treningsprogram for en kunde, ny koreografi (uansett nivå) eller når jeg skal pynte meg for byen -5 kg smykker, hatt, hansker og discokule-sko er too much når man ikke er Lady Gaga. 

Men først i går fikk jeg virkelig smake på det. Var på vei til trening, og måtte mane meg skikkelig opp på veien. Når jeg hadde parkert og var på vei inn bestemte jeg meg. Jeg starter på nytt. Helt pånytt. 
Og GODT var det! Fikk tatt meg ut, og løp intervaller etterpå siden programmet er kortere enn det forrige. 
Jeg tror faktisk at grunnen til at jeg var så vanvittig demotivert var fordi programmet jeg hadde begynt på hadde vært rå artig om min normale grunnstyrke hadde vært på topp. Det er mange en fots og en side øvelser som krever balanse, eksplosivitet der jeg trenger at bekkenet er fult på plass og øvelser som er avanserte. Og det å begynne i crappy (ustabil) form var absolutt ikke ideelt, for meg. 

Og selv om jeg fortsatt er ett stykke unna der jeg har vært, så føles det deilig å være så støl i rompa i dag at jeg gikk sideveis ned trappa. Jeg smilte og sukka for hvert skritt! ;D 

Obs - resten er kanskje too much info, spesielt for gutta. Men jeg er bare ærlig. 

Nå finnes det ikke noe fasit på hvordan man skal og bør trene etter graviditet og fødsel, fordi ingen er lik. Noen løper som sagt maraton en uke etter, og har hørt om kvinner som perser i knebøy (løfter det tyngste de noen gang har løftet). 
Men jeg har hvertfall lært masse om hva som KAN skje i etterkant. For helt ærlig - jeg ANTE ikke at man kunne slite sånn i etterkant også. Slite er kanskje ikke helt korrekte ordet jeg burde bruke på meg selv for har hørt om de som sitter i rullestol etterpå pga bekkenløsning. Jeg er vel kanskje midt på tre av plager som kan oppstå. 

Skulle øøøønske at noen hadde fortalt meg at vekta raser ikke ned hos alle. Er faktisk mer normalt at kroppen gjerne tviholder på noen ekstra kilo for å passe på at den har nok til melkeproduksjonen. Dette kan ta opp til 1 år før det stabiliserer seg. Hos andre kan de gå ut av sykehuset i samme olabuksa som før de ble gravid, og den kan også henge såvidt på. 
           PLUSS - er du en av de lucky one som får en liten en som nekter å sove, eller sover dårlig så er det ikke så rart at kroppen din gjør motstand. Søvn trenger vi alle! Mangel på søvn forstyrrer kroppens naturlige "reperasjoner" og den er vi helt avhengig av. 

Graviditetshormonet relaxin som gjør at bekkenet åpner seg, og gjør gjerne alle ledd slakkere, er ikke ute av kroppen før etter halvt år! Det betyr, du KAN ha bekkenløsning etterpå også. Pass på leddutslag! 

At man svetter så mye?!?! Jeg må ofte ut på snøfylte verandaen i singlet for å lufte meg, og samtidig polstre inn puppa med ullinnlegg for å beskytte melka. 

Svimmelheten er fortsatt hos meg som en god (kan diskuteres) følgesvenn, og nå er vi så BFF at jeg merker knapt at jeg holder på å svime av hver gang jeg reiser meg opp. Blodtrykket er fortsatt lavt. 

Jeg er sulten 24/7! Samtidig som jeg ikke rekker å spise så mye, hvertfall når jeg er alene med klumpen. Ikke en særlig god kombo.

Håret detter av. Kjempe stas å stå i dusjen og dra ut hårlengdene.... 

Neglene mine - ÅÅÅÅH, MISS THEM - er spist opp av hennes mat. De knekker konstant og huden rundt er så tørr at den sprekker opp hele tiden. Selv om jeg smører den inn med A krem og babyolje.  

Hormonkokteilen svømmer fortsatt inni kroppen og får meg til å gråte bare jeg ser en hvalp. Klarte faktisk ikke se på OL (ikke at jeg hadde sett så mye uansett) fordi det VERKER i kroppen hver gang noen detter og slår seg. Jeg får fysisk vondt i meg. 

Musklene rundt bekkenet og korsrygg har gjort mega motstand på det hele. De har snørpa seg sammen og skaper så klart ubalanse i resten av kroppen. 
Forside lår og sete er tight! Og ikke på den gode måten.. Jeg klarer knapt å strekke ut hofteleddsbøyerne skikkelig, og jeg gjorde og gjør yoga regelmessig. Har funnet ut hvorfor knærne skriker etter løping, forsiden på lårene er så stramme at de drar i kneleddet :( 
Det er det mest positive ved yoga (for min del), at jeg får til å kartlagt kroppen og finner ut hva som skjer i den. 

Pluss alle de "normale" tilstandene... melkespreng, spesielt på natta når hun ikke er sulten nok til å våkne, den berømte "ammetåka" der man glemmer noen ganger sitt eget navn og lite søvn bivirkninger. 

Det er ikke en fest. Ikke hver dag hvertfall. Men det kommer seg. Må huske på det og minne meg selv på det, hver dag. Selv om jeg våkner opp til verdens største og søteste smil hver dag, og blir minnet på at alt er verdt det.. så må jeg få lov til å klage. 

Litt ihvertfall :P 

Noen andre som har opplevd flere moroheter etterpå? 

- Ulz -