Shut up and drive

Etter å ha ventet i 11 år så begynte jeg å kjøre forrige sommer. Hadde lagt hele idèen om at jeg skal kjøre, bort. Og sett på det som utenkelig, jeg i bil? Foran rattet? Hahahaha..
 Men i sommer så var det bare noe som satt seg i hodet mitt - NÅ. 

Tror for min del at jeg måtte velge det selv. De aller fleste ser på førerkort som absolutt nødvendighet og like normalt som å gå på barneskole. Men det er ikke slik for alle. Jeg har hatt en "liten" urasjonell frykt for bil, ikke å være passasjer. Men å ha kontrollen selv. Etter at jeg har begynt med kjøretimer, så har jeg innsett at det har vært min egen idiotiske måte å "vente" med å bli voksen, og tørre å ha kontroll på mitt eget liv. Jeg er meget selvstendig på de alle fleste måter, og liker å kunne fikse alt på egen hånd. 
Lite eksempel,  jeg bærte en 20 kg kommode hjem fra Jysk (tok meg bare 45 min å gå 1,5 km) bare for å bevise for meg selv at jeg klarer meg. For meg var det viktig der og da.

Men nå kan det faktisk se ut at jeg vil lære å kjøre en bil og får se om ikke jeg får lappen i 2013! Året for store steg :D 
Kanskje en gang i fremtiden jeg vil komme over frykten for å få barn :P

For min del har det å kjøre virkelig vært å tråkke utenfor min komfort sone. Og det har gitt meg noen tanker for hvordan det føles for kundene mine.
Jeg har det altid i bakhodet når jeg jobber, men man trenger å bli påminnet på det i ny og ne. 
Men det kan være utrolig skummelt, og man føler seg ynkelig. Utenfor komfortsonen kan det bli fysisk smertefult, fordi man er langt unna tryggheten sin. 
Men utenfor komfortsonen - det er der magien skjer. Nå snakker jeg generelt om å tråkke utenfor komfort sonen. Om det er å klatre i høyder, svømme blant haier, snakke med den du er hemmelig forelska i... osv. Å gå for det du vil. 
Tror de fleste har sett dette bildet, blitt kastet frem og tilbake på facebook.... 

Men det er ett virkelig fornuftig bilde, så ta det inn. Akkurat dette bildet er hentet fra http://ironstrand.blogspot.no - En triatlon utøver. 

Men vi trenger ikke være idretts utøvere eller topptrente til å forstå bildet. Jeg brukte det MYE når jeg skulle kjøre i oslo sentrum for første gang. Jeg måtte si til meg selv høyt at det er for at jeg skal lære, bli bedre, utvikle meg selv... Når jeg hadde lyst til å parkere, åpne døren og spy.. så hadde jeg dette bildet i hodet. Magi. Step ut - gå dit. 

Så ti stille - og kjør. Go for it! Tørr. Våg. Gjør.