onsdag 13. mars 2013

Vær stolt

Ett ærlig ord fra meg til deg. For de som føler seg truffet.... Slutt å tramp deg selv ned. Ingen tramper like hardt som du selv klarer, så kutt det ut.

Norge er desidert det landet som har beste levevilkår, utifra de landene jeg kjenner til, har bodd på/i, vært eller har familie i. Må jeg minne på at jeg er en koktail fra Grøndland, Island, Færøyene og Danmark. Og stolt er jeg!
I Norge får dere servert utdanning, bra lønn, fantasiske NAV (liiiitt ironi, men de deler faktisk ut penger) og lett tilgang på frisk og sunn mat. Det er trygt land med ingen kriger, nesten ikke sult og lite sykdommer som aids og hiv.
MEN.... dette er landet som dømmer også mest. Vi kan være flinke å rose hverandre opp, se på naboen og bli grønne av misunnelse hva de har og får til. Og det er en norm å si at vi er glad i hverandre hele tiden og klemme og kysse. Men hvis du roser deg selv, sier du er glad i deg selv... så er du egoistisk og selvopptatt. Hvem ser seg i speilet og sier: "Dæven, du er flott i dag! Go get them!" ? Noen?
Hvis du gjør det - helt fantastisk! Gjør det høyt neste gang, så naboen hører deg.

Vi må få lov til å være stolte av oss selv!

Jeg skal fortelle dere litt.. og det er ment for å øke forståelse for min tankegang.
Da jeg vokste opp ble jeg mobbet på barneskolen fordi jeg så annerledes ut. Jeg var mye mørkere da jeg var liten (pga Grønlandske delen), og på den tiden var det knapt en mørkhudet person på Island. Islendinger er så bleke at du må ha solbriller for å se direkte på de...
Men fordi jeg har den beste familien i verden, så så jeg kun hvor flott det var å være annerledes. Jeg skilte meg ut fra mengden, og var spesiell. Mamma sa til meg at de var bare sjalu, og jeg trodde på henne. Selv om de kasta stein på meg og selv om de låste meg inne på do i halv dag på skolen. Jeg husker da en gutt sto og pekte på meg og spurte når jeg skulle bli "grønn" (Grønn=Grønland) og jeg svarte: "Grønt er hvertfall en kul farge, i stedet for gjennomsiktig." Jeg var 11 år.  
De slutta etterhvert. Ga opp.
Joda, jeg var ikke alltid munter og lykkelig. Men helt ærlig, jeg har ingen skade fra det i dag. Det ga meg kun styrke, og stolthet over å være meg. Ja, jeg tørr å si det. Jeg er stolt.

Jeg har møtt mennesker som kan stå foran speilet, og si (ærlig) "Sjekk så fin jeg er!" Og det gir meg ett stort smil. Det er helt rått å høre folk si det til seg selv. OG MENE DET.
Ingen av disse menneskene er norske.

Jeg sier ikke at det ikke hender at jeg ser stygt på det speilbildet som ser tilbake på meg, og vil rive ut håret mitt, fjerne de få rynkene som forteller at jeg ikke lenger er 18 og fikse litt her og der. Jeg er ærlig å si at jeg trener for sprettrompa også.
Men jeg er den jeg er. Og stolt er jeg.

Vær stolt av deg selv! Livet er så mye bedre på denne siden :)










1 kommentar:

Janita sa...

Hærlig innlegg Ulla :) Er såå enig med deg :)