Island er land mitt

Tror det begynner å gå opp litt og litt for meg at jeg faktisk er hjemme nå. Ja. kaller Island hjem selv om jeg har bodd i Norge i 20 år. Ikke fordi jeg ikke trives, jeg liker Norge godt. Men jeg tror at en islending vil uansett altid føle en sterk kontakt med sitt hjemmeland. Det er noe ved nasjonen, som jeg ikke helt klarer å forklare. For meg som kommer hit kanskje en gang i året så er det likevel så "hjem" å høre språket på radioen, se islandske reklamer og gå på butikken bare for å høre folk rundt meg snakke mitt språk. Lufta her er klar som rent vann, landskapet rått og stemningen forteller at her bor det mennesker som tåler en del. Jeg blir hverfall altid motviert til mer her. Til å satse. til å ta dagen og til å bruke den på det jeg liker. 

Disse bildene er tatt fra balkongen til bestemor, der vi bor. Jeg jogga bak husene på første bildet, og der åpner landskapet seg opp til ett stort åpent lerret. Føltes som å fly! 

Og da jeg kom hjem ventet det beste jeg vet - Sei og potet stappe :D 

Det er ett av mine beste barndomsminner. Ta bussen til bestemor og bestefar, amma og afi, og spise fisk. Bestefaren min eide fiskeri og litt havområde, så det var altid fersk fisk å få. Tørrfisk og smør er jeg vokst opp på! 

Dagene fremover skal nytes med besøk av familie og venner, god mat og tid til å stirre ut av vinduet, mens jeg ammer, hehe. 

Ada våknet klokka fire i natt, da var klokka seks hos og henne og morgen. jippi! men da kom amma (oldemoren til  ada) og hentet henne inn til seg. jeg klager ikke :)

- ulz -