Ny aldersgruppe - samme mennesket

Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg hadde skrevet inn på kalenderen min "ÆSJ" på bursdagen min, som var i går. Ble 30, og har vært livredd for det tallet så lenge jeg kan huske. 
Har ikke feiret bursdagen min skikkelig siden 25 års alderen, fordi jeg ikke ville bli eldre. Tviholdt på hvert år og tenkte på hver bursdag "3 år til i 20 åra er over..." "2 år til...." "Lord, 1 år igjen!" 
Men nå når dagen sto her, så var det helt ok. Klarer ikke helt forstå selv hvorfor. Startet dagen min med yoga og det føltes så godt, å ha en kropp som er så funksjonell - SELV om jeg ikke klarer å gjøre alt det jeg vil. Men jeg ble bare så takknemlig for det jeg har. 

Har også mange venner og venninner som er over dette skumle tallet, og livet er ikke akkurat over. Det er nå vi har jobb, penger og mulighet til å gjøre alt. Greit, jeg er i skole enda, men tror faktisk ikke jeg ville gjort det så bra hvis jeg hadde studert dette da jeg var 23. Hodet mitt var ikke DER. 
Angrer ikke ett sekund på utdannelsen jeg tok da (dansepedagogen) eller på noe av det jeg har brukt livet mitt på sålangt. Det gjør heller at jeg tenker: "Har klart å leve rå bra til nå, og det går bare oppover!" 

Hehe, høres ut som en skikkelig pep talk til meg selv. "Det går bra, det løser seg". 

Denne sangen ble spilt ca 4687 ganger i løpet av student tiden min, og den kommer ALLTID til å gjøre meg glad og ta livet som det kommer :) 
Så fra meg - til deg: DET LÖSER SEJ. Uansett hva du grubler på. 

Ha en nydelig lørdag !