Ditt øyeblikk

Så på VG nett i dag at Norge er på toppen av bruk av sosiale media. Kan ikke si jeg er overrasket, vi er flinke å oppdatere statuser, instagramme øyeblikkene våre og snapchatte hverdagen. Det er både positivt og negativt. 
Det er moro å se hva andre driver med, venner du kanskje ikke rekker å møte eller snakke så mye med. Men man er hverandre nært pga denne muligheten. Og verden blir ikke så stor. Og med omtrent hele familien spredt i hele norden, så er det vanvittig deilig å ha de "rett ved". 
Det som er negativt med all dette er at vi glemmer å nyte våre egne liv og øyeblikk. Er ett vakkert minne ikke verdt nok til at det kun kan være ditt? Vi har fine øyeblikk, og tenker:" Åh, dette var kult!!" Og i dag er det ofte etterfulgt av :"Jeg må publisere det på facebook/instagram/snapchat!" 
Hva med å stoppe og tenke: "Dette vil jeg huske. For meg."
For all del - jeg er ikke en mindre synder av å legge ut bilder. Liker å følge med på det det ander gjør, og legge ut mine egne opplevelser. Hallo: Jeg har en blogg! Som er ett hakke over det å legge ut noen stakkarslige bilder i ny og ne.

MEN - Jeg har prøvd mer i det siste å holde ett privatliv og ta meg mer tid til mitt eget. Og bare det å kunne smile for meg selv, kanskje le litt... det føles helt fantastisk. 
Det høres kanskje litt emo ut, haha. Sitter alene i min sofa med hunden på siden av meg, snakker med han og ler litt. Lord, loner alert. 
Men.... det er godt. Trenger ikke låse seg inne på kloster for å kunne nyte sitt eget liv :)

Skal teste ut min egen bursdags presang i dag, (til meg fra meg), en ny yoga matte :D Fikk den i posten i går og likte straks materialet. Valget falt på en jade matte, den skal være den med mest friksjon. 
Er spent! 

Ha en nydelig helg! Og husk å nyyyyte den for deg selv også :)