tirsdag 2. juli 2013

Ærligheten varer lengst...

Jeg er liten hormonbombe for tiden, og reagerer på det meste. Og bestemte meg for å bare være ærlig nå her på denne bloggen. Jada, den skulle være så proffesjonell og faglig... men dere som kjenner meg ansikt til ansikt vet at jeg er utadvendt og ikke redd for å snakke min mening. Og som har sagt før her, at livet består ikke bare av de rette valgene og det vi kanskje poster på facebook, instagram, twitter osv osv. 

Så her kommer den.. 

Det suger å være gravid. Jada, fantastisk med å kjenne sparkene i magen, og jeg er glad for livet og blabla.. 
Men det som skjer med min kropp, mitt hode og min hverdag SUGER. BIG Time. Akkurat nå hater jeg fru fotballfrue "som lever som normalt" som ingen ting har skjedd. For de som ikke har fått det med seg, så er hun gravid og er rett bak meg i køen. 
Jeg ser stygt på de som jogger forbi meg de få gangene jeg orker å bevege meg utendørs, nesten som jeg hveser mot sola og trekker den svarte genseren tettere rundt meg. 
Prøvde å spise litt cottage cheese med banan her om dagen. Den sto foran meg i 45 min før jeg måtte innse at slaget er tapt. Det går ned kun som skjult ingrediens i smoothie. 

Trene er uaktuelt. Min kjære styrketrening og løping som jeg hadde fått smaken på. Bare jeg reiser meg opp eller ser meg fort rundt (hvis jeg kjører og blir stressa) så blir jeg svimmel. 
Takk for yoga og online pregnant klasser! Ellers hadde jeg spist opp puta mi..  eller dyna. 

Jeg trodde det var noe seriøst galt med meg de første månedene og ble virkelig deprimert av meg selv. Og når jeg kom i 4 mnd og fortsatt var like dårlig, og folk smilte super glad rundt meg og reagerte med overlykkelighet når jeg fortalte de nyehten.. så trakk det meg enda lenger ned. 
For det er ikke HAPPY dager. Jeg følte meg utakknemlig og råtten. 
Jeg måtte lese på nettet om svangerskapdeprisjon for å finne ut om det gjalt meg. 
Men så når jeg åpnet kjeften min til mine nærmeste venninner, da kom det "men det er helt normalt", "Ja, det er ikke noe særlig" og ene kunden min som sa "Det er ikke noe kos." Da smilte jeg bredt og følte meg varm innvendig. Hele mitt hjerte skrek, "TAKK" Takk for ærligheten!! 

Nå går det mye bedre. For jeg vet at uansett hvordan man har det, uansett tanker man har. Det er normalt. Det finnes ingen fasit. Det er variert for alle, og ingen kan fortelle deg hvordan denne perioden skal oppleves. Men jeg følte bare jeg måtte få dette ut. 
Dere som har igjen å bli gravid... be prepeare --- på ALT. 
Noen merker ingen ting, det er en serie som heter "obs, I'm pregnant" som handler om de som føder uten å vite at de er gravid. Mens noen spyr hver dag i 9 mnd (har ei venninne som er slik).  

Trøster meg med at det er kun en periode og så er den glemt når jeg ikke sover lenger, haha. Og det kunne vært "verre". Jeg får ned i meg mat nå, og spyr ikke lenger. 


Får faktisk ned frukt, haleluja! 

Har en trøstekompis :) 


Og nå vises det på magen, så jeg slipper å se tjukk ut. Haha. 


Dette er for alle dere der ute som tenker at det er noe som er galt med dere, dere er ikke alene! Snakk om det, så blir det så mye lettere :) 


2 kommentarer:

Mari S. Furuseth sa...

Love u Ulla <3

Leni sa...

så flott at du er ærlig med hvordan du føler deg...
Satt å leste om Fotballfrue selv og om hvor perfekt alt der er.. ikke minst kroppen, hun ser jo ikke gravid ut for noe.. hun ser slankere og flottere ut en de fleste, men ikke gravid ut! Jeg ser IKKE sånn ut og er IKKE gravid... For all del, hun er flott, men gud hvor flott det er å se gravide som ser gravide ut, men likevel sunne og fornuftige. Du er vakker Ulla, utenpå og innvendig, og snart vil vondter og ubehag gå over for verdens vakreste skatt. Du vil bli så forelsket som du aldri har vært <3 Masse lykke til videre på veien mot å bli mamma, en fantastisk mamma, flotte deg <3