søndag 14. april 2013

Hvorfor ble jeg PT?

Fant denne på AFPT sin blogg, der de spørr "Hvorfor ble du personlig trener?" 

Og det er veldig bra spørsmål. Mange som utdanner seg for tiden og hører stadig flere som har lyst til å utdanne seg. Det er jo kjempe bra! Vi trenger flere fagfolk der ute, og yrket begynner å bli mer og mer vanlig. Og kundene begynner heldigvis å se hvorfor man bør investere i helsa si. 
Men det er ikke bare bare. Vi må selge oss selv konstant, vi må lese oss opp faglig og holde oss oppdatert, lese om ulike tilstander og sykdommer forskjellige kunder kommer med, slå ihjel myter og stå for det etterpå(!) og komme overens med alle mennesker. Det er rå gøy, og det å se kunden din STRÅLE av glede når de knuser sine egne rekorder og mål - det er priceless følelse. INGEN revisor får noen gang kjenne på den. 

Så til min personlige årsak. Skal være ærlig at treningsbransjen snubla jeg inn i helt tilfeldig. Når folkehøgskolen nærmet seg slutten, og de fleste visste hva de skulle gjøre til høsten, så ante jeg ingen ting. Ikke ville jeg studere med en gang, men ville ikke bare begynne å jobbe med noe random. Satt på biblioteket og halvgråt, da en lærer kom til meg og satt seg ved siden av meg. "Du hadde passet inn i treningsbransjen, Ulla. Du har noe positivt som sprer seg til andre, og det trenger de i bransjen. Jeg har en sønn som jobber som daglig leder på S.A.T.S - jeg kan høre med han om du kan få jobb der." 
Det å høre at du passer til noe, er verdens beste setning :)
Den sommeren tok jeg treningsveileder utdannelsen min og fikk jobb på S.A.T.S. 
Glemmer aldri den læreren, R.I.P. 
Sønnen hans forresten - er PT ansvarlig på Elixia per i dag. Og jeg kan takke han mye for at jeg står der jeg er i dag. 

Jobbet som veileder og instruktør i ca 5 år, på S.A.T.S, Avancia og Friskhuset. Da ville jeg ha mer. Samtidig utdannet jeg meg som dansepedaog, og ble facinert av hvordan vi kommuniserer med hverandre. Jeg følte at jeg ikke kom nært nok kundene på den ene veiledningstimen. 
Men når jeg tok utdannelsen min, så var jeg ikke sikker på hvorfor jeg ville det, og hva som drev meg. Det har kommet i etterkant, faktisk. Ja, jeg vil hjelpe mennesker til å finne sin livskvalitet på nytt ved å ta vare på helsen sin. Trening gir så mye i form av motivasjon og energi til å gjøre andre ting. Leve skikkelig og tørre. Ved å kjenne at du klarer å løfte mer og mer, løpe lengre og raskere, gir deg tro på deg selv - at du klarer. 

Derfor. Jeg vil at folk skal tro på seg selv. Det er helt utrolig hva vi har kapasitet til, hvis vi bare tørr å grave og kjenne etter. Vi klarer alt! Bare vi er villig å jobbe for det. DET er det ikke alle som vil. Men da er det noe i hodet som stopper deg, ikke kroppen. For den er kun en slave - for den lille hjernen din. 
Og ja, jeg snakker ikke bare om trening, men det starter der. 



Ernæringen kom for noen år siden, da jeg merket at maten var sensitivt område for mange. Inkludert meg selv. Men også kunnskapen om hva den gjør med kroppen, hodet og helsa di. Du kan spise på deg negativitet og depresjon - og da er det ikke lett å se hva du egentlig kan få til. Så spis fisken din og kom deg opp på beina! 

Fjellet er ikke så langt unna som det ser ut som, og veien er mye artigere med en følgesvenn. La personlig trener være den guiden og du kommer deg på topp! 







Ingen kommentarer: